Fargestoffet i fargestoffet er fullstendig oppløst i blekket på en enkelt molekylær måte, og fargestoffpartiklene er små og enkle å løse opp i vann eller andre kjemiske løsemidler. En slik struktur gjør det vanskelig for fargeblekk å blokkere dysen. Selv om den er tett, er det relativt enkelt å mudre dysen. Imidlertid har fargestoffet til fargeblekk et stort antall hydrofile partikler og er lett å løse opp. På denne måten, når det trykte manuskriptet møter vann, vil fargestoffet som tidligere var festet på mediet, løses opp igjen og spres rundt med vannstrømmen, noe som forårsaker alvorlig glorie. Dette er hovedårsaken til den dårlige vanntette ytelsen til fargeblekk. Samtidig eksponeres fargestoffet til fargestoffet direkte i luften. Under påvirkning av lys og ozon kan den kjemiske kjeden til fargestoffet brytes, forårsake misfarging av fargestoffet og andre fenomener, falme det trykte manuskriptet, og dermed påvirke bevaringsytelsen.
Strukturen til pigmentblekk er den samme, og fargestoffet er noen små faste partikler. For å få disse faste fargestoffene jevnt fordelt i blekket, skal emulgator tilsettes for å gjøre fargestoffet pakket inn med en spesiell harpikskomponent. Ved hjelp av en liten mengde hydrofile partikler på harpikslaget skal blekket emulgeres, og fargestoffet skal suspenderes i blekket. Siden fargestoffet ikke er løselig i vann, når utskriften møter vann, migrerer ikke fargestoffet med vann, og dets vannmotstand er naturlig nok sterkt forbedret. Fargestoffet til pigmentblekk er generelt et sterkt knust mineral, og dets egen stabilitet er meget god. I tillegg er det ytre laget av fargestoffet pakket inn med et harpikslag. Når du møter sollys og ozon, er den første tingen å ødelegge det ytre harpikslaget, og det indre fargestoffet påvirkes ikke, så det er ikke lett å falme.





